tilbakeblikk...

Sitter her i all fred og fordragelighet med frokost og NRK 1.. Plutselig toner "Drømmen om Elin" ut i stua,- og jeg, mitt ynkelige krek er over 35 år tilbake i tid.
Mamman og pappan min skreiv sang til meg til bryllupet vårt, på nettopp denne melodien. I alle år, så lenge maken min levde, dansa vi til denne sangen når den mer eller mindre tilfeldigvis var på programmet et sted der var dansemulighet.
Ikke kunne vi danse, vi to,- men vi storkosa oss likevel med å få være på dansegolvet, holde rundt hverandre og "småklinetråkke" rundt :) Å, Gud, som jeg savner den følelsen..
Tror jeg har prøvd dansegolvet bare en gang siden han døde, det var ikke noe ålreit, såvidt jeg kan huske.
Dengang mine "gamle" satt og skreiv, ante de vel ikke at gjennom livet mitt har jeg ikke akkurat drømt om Elin, snarere heller å Være en Elin, om ikke i navn så i gavn.
Lettrødd, smilende, en som "andre " kunne drømme om, eller sette pris på. En som kan danse, smile og skinne ..

Jeg skal ikke klage, jeg fikk mine danser..men ante ikke at de skulle ha begrenset tid. Trodde vel alt skulle vare evig, tenker jeg. Nå sitter jeg og lengter tilbake...