Advarsel..siden det ikke er ansett som heilt " comme il fault" = stuereint ..å snakke med seg sjøl, har jeg greid å finne veien tilbake til roteskuffen..sikkert fordi hodet mitt er fullt av rot igjen. Kommer nok til å misbruke tastatur og skrivetrang som metode for søppeltømming og fornuftsstridige tankesvirvler som trenger et landingspunkt. Sikkert minst like unyttig som kabal , Sinnasnekker og xtrem oppussing, men litt mere egeninnsats i skrivinga. Men..siden sist...og fram til februar 2016 har basisen i livet mitt vært særdeles bra og med uante mengder gode minner, selv om det også har vært torner blant rosene..see you later.

Rosablogger ?

Jammen tror jeg denne bloggen er stikk imot.. kanskje SVARTblogger kunne bli et nytt begrep ?
I perioder glemmer jeg faktisk at jeg har en blogg,- men ser jo granngivelig "svarttoner" innimellom, selv om jeg mer enn gjerne ville kalt det litt "blått"..
En sommer er over, sies det, men minnene om den består.. Og den har da faktisk vært fin,- det hjalp å bestemme seg for IKKE å klage på været ;)
Jeg tenkte her i morres, at dersom jeg kunne greie å legge fra meg og slutte å bekymre meg for følgende : Foreldre, barn, barnebarn og øvrig familie, økonomi, verdensfred, kropp og helse,- ja, så har jeg det faktisk utrolig fint og godt for tida !
Innimellom ler livet både til meg og av meg, og det er helt greitt :)

To fantastiske kompliment har blitt lagret i hjertet mitt etter sommeren,- samme uttrykk fra to ulike generasjoner,- og gamle meg hadde aldri hørt slike ord før ! La så andre smile av meg,- JEG smiler tilbake ;)


.. Så får vi se da, om det blir en svart, blå, rosa, eller kanskje regelrett en gyllen eller regnbuefarget blogger av meg ;)

tilbakeblikk...

Sitter her i all fred og fordragelighet med frokost og NRK 1.. Plutselig toner "Drømmen om Elin" ut i stua,- og jeg, mitt ynkelige krek er over 35 år tilbake i tid.
Mamman og pappan min skreiv sang til meg til bryllupet vårt, på nettopp denne melodien. I alle år, så lenge maken min levde, dansa vi til denne sangen når den mer eller mindre tilfeldigvis var på programmet et sted der var dansemulighet.
Ikke kunne vi danse, vi to,- men vi storkosa oss likevel med å få være på dansegolvet, holde rundt hverandre og "småklinetråkke" rundt :) Å, Gud, som jeg savner den følelsen..
Tror jeg har prøvd dansegolvet bare en gang siden han døde, det var ikke noe ålreit, såvidt jeg kan huske.
Dengang mine "gamle" satt og skreiv, ante de vel ikke at gjennom livet mitt har jeg ikke akkurat drømt om Elin, snarere heller å Være en Elin, om ikke i navn så i gavn.
Lettrødd, smilende, en som "andre " kunne drømme om, eller sette pris på. En som kan danse, smile og skinne ..

Jeg skal ikke klage, jeg fikk mine danser..men ante ikke at de skulle ha begrenset tid. Trodde vel alt skulle vare evig, tenker jeg. Nå sitter jeg og lengter tilbake...

Skuffen

er et underlig sted. Noen ganger fylles den opp med skrot, noen ganger puttes verdifulle ting og minner i den.
Innimellom blir noe tatt opp og pusset støv av, andre saker legges ned for så å bli glemt til evig tid..eller til skuffen er så full at det renner over..
En sjelden gang eller ti fylles den så den låser seg helt, og ikke lar seg hverken åpne eller lukke ...

Jeg tenker iblant at livet mitt er en slik skuff også, ikke bare denne "tutresida".. Kanskje jeg tilogmed er en skuff på en måte?
Jeg putter jo i meg mye rart :), lar meg fylles med både godt og gale..i vranglås går jeg også iblant , og det med å huske eller glemme..best ikke å tenke på det engang..Renner over gjør jeg også, rett som det er, og gjerne akkurat HER, hehe

Var på kirkekonsert på Eide i går kveld, storkosa meg, eller som sluttsummen ble i hodet mitt etterpå..balsam for sjela og champagne i blodet.. Hornmusikk, flinke unge sangsolister og så creme de la creme..Storyville Dixielanders.. Tradjazz og "gamle gutter" med stadig ny evne til å rive publikum løs fra traust moderjord og grasrot..Musikken svinga, musikken fanga, og alle hjerter gledet seg :D Må nok se å få tak i noen "skiver" en dag av musikkarten. Var egentlig gøy å kjenne brusinga i blodet, og merke at kroppen uten min vitende og vilje "rør på sej"..
Legger inntrykka i den gjennomsiktige skuffen nå, så jeg lagrer dem, men "ser" dem likevel :)

Natta ble kort, søvntimene få, og kroppen vil ikke helt vise seg fra sin beste side, men,- når naboene har våkna..da setter jeg musikken på, tar et lite "boblebad" av gladjazz som kan jage bort både halsvondt og desslike :) God lørdag !!

BTW..

Jeg har også hatt kaffevisitt av min syklende fotografdatter på morgenen:) før jeg måtte ut i "oppdrag"..
Juniors bil ville ikke starte, junior er også heavy forkjøla, så mammaen fikk lov å kjøre ham til Hjelset for å handle deler til bilen. Heldigvis og takk og pris så fikk han mekka og bytta delen sjøl, i løpet av 10 minutter, faktisk,- så da var i allefall bilen hans i orden !

Nå tror jeg at jeg bare skal låse døra og si "godnatt " for ei stund...

"tutring"..

Er bare så inderlig lei meg, lei av meg..
Her har jeg i løpet av våren spandert 3 store lapper på tanna mi,
her har jeg gått og gledet meg til å dra til Nice med koret..
Hva skjer a ?
Tingenes iboende forbannelse lager tullball, selvfølgelig.
Inni munnen min gror det edder og galle,- der er god plass ;)
- og sannelig min hatt tror jeg ikke det under min påkostede tann begynner å ulme også.
En liten hevelse, et hint av uro og adskillig mer enn anelse om at HER, her er det betennelse på gang :(
Tannlegen har to måneders venteliste. vurderer sterkt om jeg skal møte opp på kontoret hans i morra, uansett. Men,- er det nok med en resept på heavy antibiotikakur? Og,- vil det holde tur /retur Nice ?
og,- hvordan vil den turen i så fall bli? Nedsylta i bekymringer igjen, eller skal jeg greie å manøvrere fram turglede, avslappet nytelse osv ?
Jeg vet nemlig, at på grunn av denne betennelsen,- såframt den ikke går pent og hurtig tilbake,- står jeg foran en sommer uten "spisestue" OG økende utgifter og gjeld..
Er det rart jeg undrer meg over om jeg egentlig har livets rett av og til ?
Det må da for p .. være lov å ha det bittelittegranne ålreit innimellom for meg også?
Beklager, om noen skulle være så uheldig å poppe innom dette skadeverket av en blogg,
jeg vet ikke annen måte å "arbeide" med problemene på akkurat nå.
Og apropos det å være lei av meg ?
Jeg skjønner "dere" godt,- men ingen kan overgå min egen leihet over meg sjøl...

Vært flink pike,
sendt gratulerermeddagenmelding til min x..
sådd blomkarse og erteblomster,
rydda og vanna og gjødsla potteplanter og rusk og rask. Riktig så trivelige gjøremål.
Men, inni meg raser det storm ( ute bles det visst au).. har bygd opp til et helvetes uvær inni her. Hvorfor skal jeg være så inn i hampen hyggelig og grei, når "du" har ødelagt , ikke bare for meg, men for "oss"?
Jeg trodde på dette, jeg, litt for lenge, mens "du" bare surfa gjennom brukte jeg alt tålmod, all tilgivenhet som bor i meg, dager og netter med uro og angst og tårer til ingen nytte.
Jeg blir så alldeles inn i høystakken forbanna, mest på meg selv, kanskje, men tenker legge fokuset på sinne mot "deg" snart, før jeg alldeles går i frø !!
Det ER ikke ålreit, dette her,- etter såpass med år som par svir det langt nedi stortåa. Investerte gjorde jeg, med det jeg hadde å gi, men sannelig var det ikke rette sorten eller nok eller jeg vet ikke hva.. Iallefall ble det tråkka på, fornedra, formelig "gjort narr av".. tro hvem som sitter igjen med SvartePer ? Ikke meg, iallefall..DET bestemmer jeg her og nå.
I mellomtida får tårene falle til de tørker inn, og smilet være skjevt til det en gang rettes opp av en eller annen grunn..
Sint, ja,- rasende. Trist? Ja,- til det ufatteligste. Såra? Selvfølgelig. Respektert? Ikke der jeg forventa det mest. Levende ? Ja , så pinadø,- og DET skal jeg fortsette med !!

Om liv og insekter og dyr...

Du surrer rundt som en sommerfugl med nyutklekte vinger,
flyr fra blomst til blomst,
hvem er den lekreste, montro?
JEG tusler veien videre
med mer enn en hukommelse som en elefant,
og kjenner tornene som verker litt iblant...
Men vet for sikkert at
det var ikke døgnfluen,
men elefanten
som livet i tiden vant ;)

Kom mai, du.....

har liksom aldri heelt vært den skjønne, milde i mitt hjerte, iallefall ikke på 35 år.. Neida, gjør så godt jeg kan, "jo takk, det går bra".. men det ser ut som om denne måneden forfølges av mer eller mindre traumatiske opplevelser eller livserfaringer i mitt lille liv.

Prøver så godt jeg kan å la livet også dette årets mai overflommes av lys, de hyggelige opplevelsene, de glade, gode minna, men skyggene lar seg ikke viske ut.
Nåja, livet hadde jo vært bra flatt og kjedelig uten både lys og skygger (kom ihåg det, nu), det hadde nok vært ganske så kjedelig, og definitivt ikke så gledelig det heller.
Jeg prøver jo, sånn innimellom og dann og vann, å putte bort det som ikke er så enkelt, og leite fram det som er bra. Men, jeg er sikkert ikke helt frisk, jeg, hvis jeg ikke ett sted kan få lov og tutre litt innimellom.
Så da blir det til at jeg gjør det her når jeg liksom ikke kan strø det utover FB eller til menneskene rundt meg. Men, dette blir jo også på en måte å snakke til seg sjøl, da...

Hva er så verst eller best ?
Jeg har 4 friske flotte barn, om en er "på hjul" er ho like frisk for det :) Årets bekymring der er vel at kommunen innskrenker mulighetene for alle sine "botjenestebrukere" til turer, ferier og opplevelser utenom boligen fordi de legger på stadig nye kostnader for dem som er mest avhengige av hjelp i hverdagen. Masse flotte personale der ute,- men tror også de lar seg trykke litt ned av kommunens oppfinnsomhet for å holde utgifter nede.
Hva gjør jeg da? Prøver å finne ut av ting, formaliteter og vedtak, men rette vedkommende er ikke å treffe denne uka.. Har tatt kontakt med NFU lokalt, skal prøve å finne ut hva andre kommuner praktiserer,- og til slutt må jeg finne ut om det kan være en åpning i gjerdet et sted, eller om frøkna mi, og hennes "kolleger" må slutte å gjøre ting som "koster".. Ikke alle som har så stor trygd å rutte med, de skal betale både husleie, strøm, medisiner og forbruksvarer de som andre i tillegg til hjemmehjelp, mat og klær.. De skulle egentlig fått en egen feriepott i steden for trekk... Integrering i samfunnet.. et likeverdig liv...?? Bare store ord og fett flesk ! Begrensninger settes kunstig opp for dem stadig vekk !

Stilt overfor slike problemer blir mine private sorger rimelig små tross alt.. Litt kjærlighetssorg, økonomiske bekymringer er tross alt livets krydder, ikke sant ? Byggrøt med agner i lar seg trolig søte med smil, med sol, med arbeid gjort, med stoltheten over barn og barnebarn,- og når grautfatet er tomt blir det sikkert fylt av en søtere, mer lettspist utgave.. Rødgrøt med fløte på, kanskje ?

Ha en fortsatt fin mai..