"tutring"..

Er bare så inderlig lei meg, lei av meg..
Her har jeg i løpet av våren spandert 3 store lapper på tanna mi,
her har jeg gått og gledet meg til å dra til Nice med koret..
Hva skjer a ?
Tingenes iboende forbannelse lager tullball, selvfølgelig.
Inni munnen min gror det edder og galle,- der er god plass ;)
- og sannelig min hatt tror jeg ikke det under min påkostede tann begynner å ulme også.
En liten hevelse, et hint av uro og adskillig mer enn anelse om at HER, her er det betennelse på gang :(
Tannlegen har to måneders venteliste. vurderer sterkt om jeg skal møte opp på kontoret hans i morra, uansett. Men,- er det nok med en resept på heavy antibiotikakur? Og,- vil det holde tur /retur Nice ?
og,- hvordan vil den turen i så fall bli? Nedsylta i bekymringer igjen, eller skal jeg greie å manøvrere fram turglede, avslappet nytelse osv ?
Jeg vet nemlig, at på grunn av denne betennelsen,- såframt den ikke går pent og hurtig tilbake,- står jeg foran en sommer uten "spisestue" OG økende utgifter og gjeld..
Er det rart jeg undrer meg over om jeg egentlig har livets rett av og til ?
Det må da for p .. være lov å ha det bittelittegranne ålreit innimellom for meg også?
Beklager, om noen skulle være så uheldig å poppe innom dette skadeverket av en blogg,
jeg vet ikke annen måte å "arbeide" med problemene på akkurat nå.
Og apropos det å være lei av meg ?
Jeg skjønner "dere" godt,- men ingen kan overgå min egen leihet over meg sjøl...